Ordet allergi kommer fra gresk; allos = forandret og ergos = reaksjon. Allergi betyr således en forandring i kroppens reaksjonsmåte på noe som i utgangspunktet er naturlige og “ufarlige” stoffer i våre omgivelser.

Allergi kan oppstå som utslett på huden, kløe, hevelser i slimhinnene, diaré eller annet. Det dannes antistoffer som blir fordelt i kroppen gjennom blodet. Det gjør at den allergiske reaksjonen kan oppstå på et helt annet sted enn der allergenet kom i kontakt med kroppen i utgangspunktet. Slik kan en person få hevelse på leppene og rødfarget hud i ansiktet etter bare å ha berørt et allergiutløsende næringsmiddel med hånden. I TFT-behandling er det ikke uvanlig at det kan komme allergiske reaksjoner bare ved tanken på å være i kontakt med det en er allergisk mot. 

Mye tyder på at allergier ofte har en direkte sammenheng med ubalanse i det autonome nervesystemet. Ved for mye sympatisk aktivitet (spenninger) reagerer kroppen ofte med allergiske reaksjoner. TFT er ofte effektiv til å redusere eller ta bort spenninger. Når disse reduseres er det svært ofte at de allergiske reaksjonene reduseres eller forsvinner. Vår erfaring er også at allergier kan utløses av sterke følelsesmessige sjokk eller langvarige psykologiske belastninger. Ved behandling med TFT ser vi i ofte at den allergiske reaksjonen opphører i samme øyeblikk som følelsene knyttet til den/de traumatiske situasjonene slipper taket.

Angst er en tilstand av redsel/frykt for noe man ikke er bevisst på hva kommer av.

Frykt og redsel gir for de aller fleste av oss det vi vurderer som normale reaksjoner på ytre trusler, uventede opplevelser, vanskeligheter, konflikter, sykdom, forventningspress, dilemma og annet. De kroppslige opplevelsene kan være ulike, men det er ikke uvanlig å reagere med indre ubehag som f.eks. uro og spenning. Gjennom dette stimuleres det ubevisste (autonome) nervesystemet med reaksjoner som f.eks. hjertebank, svetting og følelse av varme eller kulde.

“Sykelig angst” vil si at du reagerer slik som ved frykt og redsel uten at du vet årsaken. Angstfølelsen og angstreaksjonene kommer uten at det er noen egentlig fare på ferde. Den er irrasjonell.

Angst kan forekomme som en del av en annen psykisk lidelse, eller som et frittstående fenomen. Uansett årsak fører angsten ofte til at personen fungerer dårligere enn ellers. Dette kan oppleves om man er alene eller om man forholder seg til familie, venner eller arbeidskolleger. Mange opplever redusert livsutfoldelse fordi det er mange ting angsten hindrer vedkommende i å gjøre.

Langvarige angstplager fører ofte til at man blir motløs og nedstemt. Angst og depresjon går derfor ofte hånd i hånd.

Omtrent en fjerdedel av oss vil få en angstlidelse i løpet av livet. Kvinner rammes hyppigere enn menn. Årsaken til kjønnsforskjellen er ikke godt kartlagt. Angstlidelsene begynner ofte i barne- eller tenårene.

Mange som har angstplager får problemer med alkohol- og pillemisbruk. Både alkohol og beroligende tabletter demper angstsymptomene i øyeblikket, og det er derfor lett å forstå at det kan være fristende å ty til rus i mangel av bedre behandling.

Angst kan manifestere seg på ulike måter:

Panikkangst med panikkanfall. Når anfallene kommer tilbake med jevne mellomrom, snakker vi om en panikklidelse. Den kjennetegnes ofte ved at frykten er så ekstremt sterk at man tror man er i ferd med å dø.

Generalisert angstlidelse kjennetegnes ved angst- og spenningssymptomer som f.eks. nervøsitet, skjelving, muskelspenninger, svetting, ørhet, svimmelhet, hjertebank og ubehag i magen. Angsten er ikke knyttet til spesielle situasjoner, men er mer eller mindre til stede hele tiden. Mange er bekymret for framtiden og redde for å bli syke, bli utsatt for en ulykke eller rett og slett redde for å dø.

Fobier er betegnelsen på angst som utløses av bestemte situasjoner eller gjenstander som egentlig er ufarlige.

Angst i en eller annen form er sannsynligvis den vanligste årsaken til at klienter oppsøker en dyktig TFT-terapeut. Og veldig ofte hjelper TFT til å redusere eller ta bort angsten. Det er veldig vanlig at en i arbeidet med å løse angsten løser opp i traumer/tidligere følelesesmessige sjokk og belastninger i klientens liv.

Atferd er et menneskes bevegelsesmønstre og oppførsel, det mennesket gjør – inkludert verbale uttrykk. Atferden er sentral for å beskrive individets personlighet. Problematisk atferd omtales i atferdspsykologien med en rekke diagnoser. Vi nevner spesielt:

ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder – Oppmerksomhetsforstyrrelse med hyperaktivitet)

ADD (Attention Deficit Disorder – Oppmerksomhetsforstyrrelse)

(Siste informasjon fra mars/2010, sier at man nå bruker betegnelsen ADHD for begge grupper.)

Enkelte teorier omtaler årsaken til ADHD/ADD som skader eller forandringer i hjernen. Teoriene går stort sett ut på at det er ubalanse i signalstoffene i hjernen. Blant signalstoffene nevnes bl.a. serotonin og dopamin. Man mener at løsningen er å bruke medisiner for å regulere mengdenivået på disse stoffene og dermed hjelpe mennesker med disse “diagnosene”.

Andre retninger mener at det ikke finnes fakta eller biologiske funn som underbygger at disse tilstandene er noen sykdom, eller at de har noe med skader å gjøre. Med denne bakgrunnen kan det hevdes at det som kalles ADHD/ADD ikke eksisterer som en påvist sykdom.

Våre erfaringer med behandling av personer med såkalte atferdsforstyrrelser gjør at vi ikke har problemer med å være enig med de som hevder det sistnevnte.

Vi er selvsagt ikke imot bruk av medisiner i de tilfeller hvor man har forsøkt alle andre ufarlige løsninger. TFT er ett av flere eksempel på ufarlige tilnærmingsmåter. Vi har meget god erfaring med bruk av TFT på alle typer atferds- og konsentrasjonsproblemer. Det ser ofte ut til at denne type problem skyldes følelsesmessige forhold. Følelser er jo nettopp det vi sier at vi kan gjøre noe med. Det er også derfor vi erfarer at TFT veldig ofte kan gjøre noe med tilstanden.

Avhengighet gir mange ubehagelige konsekvenser. Avhengighet kan ofte føre til helse- og vektproblem, økonomiske problemer og kriminalitet. Dette fører til omfattende samfunnsproblemer og sammensatte problemer i livet til de involverte. Mange sliter med dårlig selvfølelse, selvbebreidelse og familiære problemer.

Det er vanlig å tro at en blir fysisk avhengig av en substans. Og det er riktig at mange opplever abstinenser når kroppen ikke får tilført det den er blitt vant til. Men det ser likevel ikke ut til å være den fysiske avhengigheten som gjør at veldig mange sliter med å bli kvitt problemet. Den avgjørende faktoren tror vi i all hovedsak skyldes følelsesmessige forhold. Dette kan se ut til å gjelde akkurat det samme enten det er avhengigheten til “stoffer”/substanser eller “gjøremål”/spilleavhengighet. Ved sistnevnte problem er det jo åpenbart at den fysiske avhengigheten ikke kan være viktig.

Mye tyder på at nesten all avhengighet er forsøk på å redusere angst. Avhengigheten maskerer angsten, men eliminerer den ikke. Noen ganger er denne sammenhengen åpenbar, også for den avhengige. Substansen brukes ofte som “selvmedisinering”, som f.eks. når alkohol brukes for å dempe vonde følelser. Når du ikke tør å slutte, er avhengigheten et faktum. Den avhengige personen kjenner kanskje ikke lenger på den opprinnelige vonde følelsen, men suget eller behovet for stoffer eller en bestemt type oppførsel/handlinger han/hun har blitt avhengig av. Det kan f.eks. være å ta seg en drink eller en sjokolade etter en stresset dag.

Mange blir overrasket når sammenhengen mellom avhengigheten og angst/traumer/andre vonde følelser kommer fram under behandlingen. I tillegg må det for mange arbeides med å bryte mønstre/vaner/rutiner og erstatte disse med andre som er mer støttende. Arbeid med avhengighet har ofte et sammensatt behandlingsforløp.

Depresjon er den psykiske lidelsen som forekommer hyppigst. Omtrent 15 % av alle menn og 25 % av alle kvinner opplever depresjon en eller annen gang i løpet av livet.

Depresjon kjennetegnes ved en sterk grad av nedstemthet. Det kan innebære en fortvilet og/eller skyldbetynget sinnstilstand. Depresjon forekommer i ulike grader, med og uten angst.

Depresjon er en sekkepost for mange følelser som ofte har plaget den enkelte over lang tid. Dette kan bl.a. resultere i at man mister interessen for seg selv og kanskje andre. Man får gjerne dårlig selvfølelse og tenker svært ofte negativt om alt og alle. Energien som tilsynelatende mangler, er ikke borte, bare gjemt under en rekke sterke, negative følelser. Kroppen er i en negativ elektromagnetisk tilstand som påvirker evnen til å tenke positivt.

Psykiatrien mente allerede på 50-tallet å finne en sammenheng mellom hjernens serotoninnivå og depresjon. På den tiden brukte man et bestemt stoff til behandling av for høyt blodtrykk, og dette stoffet hadde en egenskap som minsket mengden av bestemte transmittorsubstanser eller kjemiske budbringere i hjernen. Hos noen mennesker hadde dette blodtrykksregulerende middelet den svært ubehagelige bivirkningen at pasientene ble deprimerte av det. Nærmere undersøkelser tydet på at det var en sammenheng mellom det senkede serotoninnivået i hjernen og utviklingen av depresjon.

Siden har man kommet fram til at denne modellen er altfor enkel. Man kan også oppnå en lignende bivirkning ved å senke mengden av noradrenalin i hjernen, og dette betyr at også dette systemet må være involvert på en eller annen måte. Som nevnt utviklet heller ikke alle som fikk stoffet depresjoner. Derfor må andre faktorer også spille en rolle.

Likevel var modellen for sammenhengen mellom serotonin og depresjon viktig, i og med at den førte til utviklingen av den moderne antidepressive medisinen som påvirker bestemte transmittorsystemer i hjernen. Det er imidlertid lett å glemme det faktum at en depresjon ikke nødvendigvis er et spørsmål om hjernens serotoninnivå. SSRI-preparatene (SSRI= Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) antas å hemme reopptak av serotonin i hjernen. Det er vanlig at effekten først opptrer etter flere ukers behandling. Dette kunne man ikke ha forklart hvis det bare var serotoninmengden som spilte inn. Dessuten forklarer ikke denne teorien den kjensgjerning at ulike psykologiske belastninger kan utløse depresjoner. Derfor har man begynt å interessere seg for andre mekanismer.

I moderne psykiatri går stadig flere bort fra denne enkle, biokjemiske forklaringsmodellen. Nå ser man heller på en depresjon som et uttrykk for et uheldig samspill mellom et sårbart individ og forskjellige uheldige omstendigheter. Man har f.eks. visst lenge at depresjoner kan oppstå etter belastende opplevelser som dødsfall i familien. På den annen side blir jo langt fra alle deprimerte av å oppleve den slags belastninger. Derfor må det være andre ting som også spiller en rolle.

Denne kompleksiteten er utgangspunktet når vi som tankefeltterapeuter står overfor en person med depresjon. Vi behandler aldri diagnosen depresjon (vi behandler ingen diagnoser eller sykdommer), men vi har et verktøy som effektivt kan brukes til å løse eller lindre de ulike ubehagelige følelsene/opplevelsene som har ført til eller er knyttet til tilstanden.

Det er vanlig å tro at en blir fysisk avhengig av en substans. Og det er riktig at mange opplever abstinenser når kroppen ikke får tilført det den er blitt vant til. Men det ser likevel ikke ut til å være den fysiske avhengigheten som gjør at veldig mange sliter med å bli kvitt problemet. Den avgjørende faktoren tror vi i all hovedsak skyldes følelsesmessige forhold. Dette kan se ut til å gjelde akkurat det samme enten det er avhengigheten til “stoffer”/substanser eller “gjøremål”/spilleavhengighet. Ved sistnevnte problem er det jo åpenbart at den fysiske avhengigheten ikke kan være viktig.

Mye tyder på at nesten all avhengighet er forsøk på å redusere angst. Avhengigheten maskerer angsten, men eliminerer den ikke. Noen ganger er denne sammenhengen åpenbar, også for den avhengige. Substansen brukes ofte som “selvmedisinering”, som f.eks. når alkohol brukes for å dempe vonde følelser. Når du ikke tør å slutte, er avhengigheten et faktum. Den avhengige personen kjenner kanskje ikke lenger på den opprinnelige vonde følelsen, men suget eller behovet for stoffer eller en bestemt type oppførsel/handlinger han/hun har blitt avhengig av. Det kan f.eks. være å ta seg en drink eller en sjokolade etter en stresset dag.

Mange blir overrasket når sammenhengen mellom avhengigheten og angst/traumer/andre vonde følelser kommer fram under behandlingen. I tillegg må det for mange arbeides med å bryte mønstre/vaner/rutiner og erstatte disse med andre som er mer støttende. Arbeid med avhengighet har ofte et sammensatt behandlingsforløp.

Info kommer…

Info kommer…

En fobi er en irrasjonell frykt for noe en rasjonelt vet ikke er farlig. Selv om personen vet at denne frykten er irrasjonell, er hun/han uansett ute av stand til å kontrollere sin sterke fryktreaksjon når hun/han blir konfrontert med objektet eller situasjonen som skaper fobien. Det at de er klar over det irrasjonelle i frykten, kan ofte øke forlegenheten ved å ha frykten.

Hva er årsaken til fobier? Mye tyder på at fobier ofte stammer fra traumer. Dette kan være riktig i noen tilfeller, men noen mener at enkelte mennesker er født med fobier. Biologen Rupert Sheldrake og andre tror at denne informasjonen i energifeltene kan overføres fra våre forfedre ned gjennom generasjonene. På denne måten kan fobier arves, men ikke i genetisk forstand. Frykt for høyder, f.eks., er en frykt som alle landbaserte pattedyr er født med. Mens de fleste mennesker vokser av seg denne frykten gjennom modning, fortsetter andre å ha denne frykten for høyder. Mennesker med en vedvarende frykt som de ikke har vokst fra, får diagnosen kronisk fobi (neotenous phobia).

Når en fobi er tydelig knyttet til en traumatisk opplevelse, behandler vi ofte traumet for å få fjernet fobien. Vi skal også være oppmerksom på at klienten kan ha andre traumatiske opplevelser som indirekte virker på det opplagte traumet. Det kan være slik at disse er underliggende årsaker til fobien. Vi må behandle alt for å oppnå varig fravær av fobien.

Det kan være greit å skille mellom “enkel fobi” og komplekse angstforstyrrelser. En “enkel fobi” er knyttet til ett bestemt område i en persons liv, og personen vil uten problemer fungere på områder i livet som ikke involverer det spesielle objektet man er redd for. TFT er meget effektiv i behandling av fobier.

Info kommer…

Internasjonalt og historisk finner vi ikke noen enighet om innholdet i dysleksibegrepet. Dette skyldes dels at definisjonene styres av ulike interesser og behov, og dels at dysleksiforskningen har kommet fram til ulike resultater.

Fra begynnelsen av århundret og fram til ca. 1970 var det vanlig å bruke betegnelsen “ordblindhet” – fordi man mente at lese-/skrivevanskene skyldtes en defekt i det visuellesystemet (visuell sansing/visuell persepsjon/visuell hukommelse). I de siste 20-30 årene har det vært mest vanlig å hevde at problemene er av språklig art (fonologisk).

På Dysleksiforbundets hjemmesider står det:

“Årsakene til dysleksi er primært forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Fremdeles er det mange uklarheter med hensyn til dysleksiens natur. Vi vet likevel at lese- og skrivevanskene ikke skyldes svak evnemessig utrustning. Heller ikke kommer dysleksi av sansemessige defekter, mangelfull undervisning, emosjonelle problemer eller understimulering på det språkligkulturelle området. Den fonologiske svikten som antas å ligge bak dysleksiproblemet, kan trolig føres tilbake til en feilutvikling i det sentrale nervesystemet, som igjen blir bestemt av en komplisert interaksjon mellom arv og miljø alt på fosterstadiet”.

Det er svært mange dyslektikere og personer med store lese- og skrivevansker som har fått hjelp med TFT de siste 15 årene. Vår teori er at dysleksi ofte skyldes en reversert tilstand i energisystemet som hindrer evnen til å få flyt i lesing og skriving. Denne tilstanden ser ikke ut til å ha noe med feil i sentralnervesystemet å gjøre og er ingen sykdom. Innen TFT brukes det ulike teknikker for å bedre energiflyten direkte. For mange ser det også ut til å være avgjørende å finne og løse følelsesmessige forhold knyttet til det å ha slike problemer og finne og løse følelsesmessige traumer/belastninger som vedkommende har opplevd tidligere i livet.

Det samme ser ut til å gjelde for de som har problemer med regning (dyskalkuli) og skriving (dysgrafi).

Info kommer…

Info kommer…

Info kommer…

Info kommer…