Hva er TFT?

TFT er en revolusjon innen helse – kort og enkelt

Tankefeltterapi er en moderne metode som kombinerer vestlig kognitiv (tankestyrt) tilnærming med Østens kunnskap om kroppens energibaner (meridianer). Når punkter på kroppens meridiansystem stimuleres med lett fingerbanking samtidig som uønskede følelser/spenninger/smerter er til stede, aktiveres kroppens egen evne til å hjelpe seg selv. Ingen vet helt hva som skjer i kroppen ved TFT, vi kan bare konstatere at det ofte virker.

Mest kjent er TFT til å løse følelsesmessige/psykiske utfordringer/plager/lidelser. Det er vanlig at TFT helt eller delvis løser slike og at dette ofte skjer raskt. Forskning bekrefter dette i stadig økende grad. TFT kan også brukes til å løse fysiske plager/lidelser. TFT har ingen kjente uønskede virkninger og kan kombineres med all annen behandling. Hos meg får du opplæring i hvordan du kan bruke TFT på deg selv. Du får et verktøy til avspenning som du kan bruke ved behov på deg selv og dine nærmeste, resten av livet

Med hjelp av avanserte spørreteknikker kan jeg ofte sammen med klienten finne den/de bakenforliggende årsakene til problemene. Jeg bruker også kinesiologi/muskeltesting for å hjelpe til å avdekke hva som bør behandles og også hvordan en kan gjøre dette mest mulig effektivt. I tillegg bruker jeg elementer fra NLP, positiv tenkning, tankens kraft m.m. som supplement i behandlingen. Med min «verktøykasse» kan jeg nå ofte hjelpe enda flere med enda flere utfordringer enn det en tidligere trodde var mulig.

Hva er TFT Coaching?

TFT-Coaching er satt sammen av meget effektive teknikker fra to ulike innfallsvinkler for å gi mennesker et bedre og rikere liv. 

Som navnet innebærer er dette en kombinasjon av TFT og coaching. Begge teknikkene har som formål å gi klienten et bedre og rikere liv. Hvordan dette skal oppnås skiller de to teknikkene ganske vesentlig. Noen viktige forskjeller er:

  • i TFT arbeider en i hovedsak med følelser. En bruker kognitive (tankestyrte) teknikker til å aktivere følelser og så bruker en meridiansystemet (kroppens eget «reparasjonssystem») til «å kurere» følelsen
  • i coaching bruker en mest kognitive tilnærminsmåter og teknikker basert på «tankens kraft»
  • i TFT arbeider en mye med fortiden til klienten
  • i coaching arbeider en mest med framtiden

 

For noen ville coaching være det viktigste verktøyet, for enda flere ville TFT vært mest effektivt. Med å kombinere disse to teknikkene får en tilgang til kanskje det mest effektive verktøyet som finnes for å gi enkeltmennesker et bedre og rikere liv.

TFT er den klart mest effektive terapeutiske teknikken av de to. Veldig mye av arbeidet som gjøres i TFT rettes mot fortiden. Å løse opp i følelser som fortsatt er til stede på hendelser som har skjedd tidligere i livet, ser ofte ut til å være det raskeste og enkleste tiltaket for et bedre liv i dag. På dette feltet er TFT oppsiktsvekkende effektivt.

I motsetning til coaching er TFT normalt sett ikke en prosess, men en terapeutisk teknikk for å ta bort følelsesmessige hindringer/begrensninger. Når disse er redusert eller tatt bort vil ofte livet være enklere/bedre/rikere uten at det er snakk om prosesser og over tid. Mange vil være fornøyd med dette og ikke føle at det har behov for ytterligere tiltak.

For mange vil imidlertid økt bevissthet på hva en ønsker på ulike områder i livet øke sjansen for utvikling og et rikere liv. Det betyr å stoppe opp og sette status på hvor en er i dag, avklare hvilke verdier en har innerst inne, bevisstgjøre hvilke mål en virkelig ønsker å sette seg og legge planer med tidsfrister for hvordan en skal komme dit. Og ikke minst omsette dette i handling. Som en framtidsrettet prosess som ivaretar dette er coaching et meget virkningsfullt verktøy.

Mange av oss har imidlertid opplevd at vi vet hva vi bør gjøre og likevel gjør vi det ikke. Eller vi vet hva vi ikke bør spise/drikke/bruke og likevel gjør vi det. Da er det åpenbart at det ikke er mangel på kunnskap og forståelse som gjør at vi tar de «feile valgene». De aller fleste av oss er kloke mennesker og likevel gjør/sier vi ting mot bedre vitende. Hva er det da som styrer våre handlinger? Svaret på det er våre FØLELSER. Dersom følelsene blir for sterke eller irrasjonelle, overvinner de veldig ofte vår kunnskap og forståelse.

Underveis i en coachingprosess er det vanlig at slike «kollisjoner» mellom følelser og fornuft oppstår. Ved hjelp av kognitive teknikker kan en søke å løse opp i de følelsesmessige utfordringene. Eller en kan velge å finne løsninger som gjør at en kan komme rundt disse. Det kan også skje at prosessen tar en annen retning enn det som er optimalt for coachee. Ved å bruke TFT i slike tilfeller vil coachingprosessen oppleves mye enklere og raskere og sannsynligheten for et godt resultatet er mye større.

Som vist over er det naturlig og ofte åpenbart at TFT bør brukes når det oppleves «kollisjoner» underveis i coachingprosessen. Det som imidlertid ikke er like åpenbart er fordelen det kan være å bruke TFT i starten av prosessen. I NLP snakker en om årsaker til hvorfor vi handler som vi gjør. Dette er ubevisste prosesser og kalles gjerne Metaprogrammer. En av disse prosessene bestemmer om vi tar et valg fordi vi ønsker å strekke oss MOT noe eller om vi gjør valget fordi vi ønsker å komme BORT FRA noe.

Mange av dem som søker coaching er ikke bevisst på hvor de vil, men ønsker endring fordi nåsituasjonen ikke er som ønsket eller til og med vond eller uutholdelig. Bakgrunnen for deres valg vil da være BORT FRA. Er det eksterne og ytre omstendigheter som er bakgrunn for situasjonen, vil selvsagt coaching alene kunne være en veldig egnet metode for endring og utvikling. Men veldig ofte er det følelsesmessige forhold i oss selv som er bakgrunnen for ønsket om endring. Og selv om følelsene er irrasjonelle er de like fullt veldig reelle og endring føles nødvendig. I slike tilfeller vil det være meget ønskelig å avdekke disse følelsene og om mulig få løst dem med TFT. Da vil gjerne årsaken til ønsket endring være borte. Dersom endringsprosessen likevel ønskes, så blir den ikke lenger styrt av sterke og/eller irrasjonelle følelser. Det øker sannsynligheten for at prosessen i seg selv blir god og ikke minst at resultatet av endringsprosessen blir mer optimal for den det gjelder.

” Gi deg selv eller noen du er glad i denne muligheten til et bedre og rikere liv. Det kan gjelde deg som allerede har et godt liv, men som kjenner at det er noe som kunne vært enda bedre. Og det kan gjelde deg som har det vondt psykisk eller fysisk. “

HVA TFT BRUKES VED

Ordet allergi kommer fra gresk; allos = forandret og ergos = reaksjon. Allergi betyr således en forandring i kroppens reaksjonsmåte på noe som i utgangspunktet er naturlige og “ufarlige” stoffer i våre omgivelser.

Allergi kan oppstå som utslett på huden, kløe, hevelser i slimhinnene, diaré eller annet. Det dannes antistoffer som blir fordelt i kroppen gjennom blodet. Det gjør at den allergiske reaksjonen kan oppstå på et helt annet sted enn der allergenet kom i kontakt med kroppen i utgangspunktet. Slik kan en person få hevelse på leppene og rødfarget hud i ansiktet etter bare å ha berørt et allergiutløsende næringsmiddel med hånden. I TFT-behandling er det ikke uvanlig at det kan komme allergiske reaksjoner bare ved tanken på å være i kontakt med det en er allergisk mot. 

Mye tyder på at allergier ofte har en direkte sammenheng med ubalanse i det autonome nervesystemet. Ved for mye sympatisk aktivitet (spenninger) reagerer kroppen ofte med allergiske reaksjoner. TFT er ofte effektiv til å redusere eller ta bort spenninger. Når disse reduseres er det svært ofte at de allergiske reaksjonene reduseres eller forsvinner. Vår erfaring er også at allergier kan utløses av sterke følelsesmessige sjokk eller langvarige psykologiske belastninger. Ved behandling med TFT ser vi i ofte at den allergiske reaksjonen opphører i samme øyeblikk som følelsene knyttet til den/de traumatiske situasjonene slipper taket.

Angst er en tilstand av redsel/frykt for noe man ikke er bevisst på hva kommer av.

Frykt og redsel gir for de aller fleste av oss det vi vurderer som normale reaksjoner på ytre trusler, uventede opplevelser, vanskeligheter, konflikter, sykdom, forventningspress, dilemma og annet. De kroppslige opplevelsene kan være ulike, men det er ikke uvanlig å reagere med indre ubehag som f.eks. uro og spenning. Gjennom dette stimuleres det ubevisste (autonome) nervesystemet med reaksjoner som f.eks. hjertebank, svetting og følelse av varme eller kulde.

“Sykelig angst” vil si at du reagerer slik som ved frykt og redsel uten at du vet årsaken. Angstfølelsen og angstreaksjonene kommer uten at det er noen egentlig fare på ferde. Den er irrasjonell.

Angst kan forekomme som en del av en annen psykisk lidelse, eller som et frittstående fenomen. Uansett årsak fører angsten ofte til at personen fungerer dårligere enn ellers. Dette kan oppleves om man er alene eller om man forholder seg til familie, venner eller arbeidskolleger. Mange opplever redusert livsutfoldelse fordi det er mange ting angsten hindrer vedkommende i å gjøre.

Langvarige angstplager fører ofte til at man blir motløs og nedstemt. Angst og depresjon går derfor ofte hånd i hånd.

Omtrent en fjerdedel av oss vil få en angstlidelse i løpet av livet. Kvinner rammes hyppigere enn menn. Årsaken til kjønnsforskjellen er ikke godt kartlagt. Angstlidelsene begynner ofte i barne- eller tenårene.

Mange som har angstplager får problemer med alkohol- og pillemisbruk. Både alkohol og beroligende tabletter demper angstsymptomene i øyeblikket, og det er derfor lett å forstå at det kan være fristende å ty til rus i mangel av bedre behandling.

Angst kan manifestere seg på ulike måter:

Panikkangst med panikkanfall. Når anfallene kommer tilbake med jevne mellomrom, snakker vi om en panikklidelse. Den kjennetegnes ofte ved at frykten er så ekstremt sterk at man tror man er i ferd med å dø.

Generalisert angstlidelse kjennetegnes ved angst- og spenningssymptomer som f.eks. nervøsitet, skjelving, muskelspenninger, svetting, ørhet, svimmelhet, hjertebank og ubehag i magen. Angsten er ikke knyttet til spesielle situasjoner, men er mer eller mindre til stede hele tiden. Mange er bekymret for framtiden og redde for å bli syke, bli utsatt for en ulykke eller rett og slett redde for å dø.

Fobier er betegnelsen på angst som utløses av bestemte situasjoner eller gjenstander som egentlig er ufarlige.

Angst i en eller annen form er sannsynligvis den vanligste årsaken til at klienter oppsøker en dyktig TFT-terapeut. Og veldig ofte hjelper TFT til å redusere eller ta bort angsten. Det er veldig vanlig at en i arbeidet med å løse angsten løser opp i traumer/tidligere følelesesmessige sjokk og belastninger i klientens liv.

Atferd er et menneskes bevegelsesmønstre og oppførsel, det mennesket gjør – inkludert verbale uttrykk. Atferden er sentral for å beskrive individets personlighet. Problematisk atferd omtales i atferdspsykologien med en rekke diagnoser. Vi nevner spesielt:

ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder – Oppmerksomhetsforstyrrelse med hyperaktivitet)

ADD (Attention Deficit Disorder – Oppmerksomhetsforstyrrelse)

(Siste informasjon fra mars/2010, sier at man nå bruker betegnelsen ADHD for begge grupper.)

Enkelte teorier omtaler årsaken til ADHD/ADD som skader eller forandringer i hjernen. Teoriene går stort sett ut på at det er ubalanse i signalstoffene i hjernen. Blant signalstoffene nevnes bl.a. serotonin og dopamin. Man mener at løsningen er å bruke medisiner for å regulere mengdenivået på disse stoffene og dermed hjelpe mennesker med disse “diagnosene”.

Andre retninger mener at det ikke finnes fakta eller biologiske funn som underbygger at disse tilstandene er noen sykdom, eller at de har noe med skader å gjøre. Med denne bakgrunnen kan det hevdes at det som kalles ADHD/ADD ikke eksisterer som en påvist sykdom.

Våre erfaringer med behandling av personer med såkalte atferdsforstyrrelser gjør at vi ikke har problemer med å være enig med de som hevder det sistnevnte.

Vi er selvsagt ikke imot bruk av medisiner i de tilfeller hvor man har forsøkt alle andre ufarlige løsninger. TFT er ett av flere eksempel på ufarlige tilnærmingsmåter. Vi har meget god erfaring med bruk av TFT på alle typer atferds- og konsentrasjonsproblemer. Det ser ofte ut til at denne type problem skyldes følelsesmessige forhold. Følelser er jo nettopp det vi sier at vi kan gjøre noe med. Det er også derfor vi erfarer at TFT veldig ofte kan gjøre noe med tilstanden.

Avhengighet gir mange ubehagelige konsekvenser. Avhengighet kan ofte føre til helse- og vektproblem, økonomiske problemer og kriminalitet. Dette fører til omfattende samfunnsproblemer og sammensatte problemer i livet til de involverte. Mange sliter med dårlig selvfølelse, selvbebreidelse og familiære problemer.

Det er vanlig å tro at en blir fysisk avhengig av en substans. Og det er riktig at mange opplever abstinenser når kroppen ikke får tilført det den er blitt vant til. Men det ser likevel ikke ut til å være den fysiske avhengigheten som gjør at veldig mange sliter med å bli kvitt problemet. Den avgjørende faktoren tror vi i all hovedsak skyldes følelsesmessige forhold. Dette kan se ut til å gjelde akkurat det samme enten det er avhengigheten til “stoffer”/substanser eller “gjøremål”/spilleavhengighet. Ved sistnevnte problem er det jo åpenbart at den fysiske avhengigheten ikke kan være viktig.

Mye tyder på at nesten all avhengighet er forsøk på å redusere angst. Avhengigheten maskerer angsten, men eliminerer den ikke. Noen ganger er denne sammenhengen åpenbar, også for den avhengige. Substansen brukes ofte som “selvmedisinering”, som f.eks. når alkohol brukes for å dempe vonde følelser. Når du ikke tør å slutte, er avhengigheten et faktum. Den avhengige personen kjenner kanskje ikke lenger på den opprinnelige vonde følelsen, men suget eller behovet for stoffer eller en bestemt type oppførsel/handlinger han/hun har blitt avhengig av. Det kan f.eks. være å ta seg en drink eller en sjokolade etter en stresset dag.

Mange blir overrasket når sammenhengen mellom avhengigheten og angst/traumer/andre vonde følelser kommer fram under behandlingen. I tillegg må det for mange arbeides med å bryte mønstre/vaner/rutiner og erstatte disse med andre som er mer støttende. Arbeid med avhengighet har ofte et sammensatt behandlingsforløp.

Depresjon er den psykiske lidelsen som forekommer hyppigst. Omtrent 15 % av alle menn og 25 % av alle kvinner opplever depresjon en eller annen gang i løpet av livet.

Depresjon kjennetegnes ved en sterk grad av nedstemthet. Det kan innebære en fortvilet og/eller skyldbetynget sinnstilstand. Depresjon forekommer i ulike grader, med og uten angst.

Depresjon er en sekkepost for mange følelser som ofte har plaget den enkelte over lang tid. Dette kan bl.a. resultere i at man mister interessen for seg selv og kanskje andre. Man får gjerne dårlig selvfølelse og tenker svært ofte negativt om alt og alle. Energien som tilsynelatende mangler, er ikke borte, bare gjemt under en rekke sterke, negative følelser. Kroppen er i en negativ elektromagnetisk tilstand som påvirker evnen til å tenke positivt.

Psykiatrien mente allerede på 50-tallet å finne en sammenheng mellom hjernens serotoninnivå og depresjon. På den tiden brukte man et bestemt stoff til behandling av for høyt blodtrykk, og dette stoffet hadde en egenskap som minsket mengden av bestemte transmittorsubstanser eller kjemiske budbringere i hjernen. Hos noen mennesker hadde dette blodtrykksregulerende middelet den svært ubehagelige bivirkningen at pasientene ble deprimerte av det. Nærmere undersøkelser tydet på at det var en sammenheng mellom det senkede serotoninnivået i hjernen og utviklingen av depresjon.

Siden har man kommet fram til at denne modellen er altfor enkel. Man kan også oppnå en lignende bivirkning ved å senke mengden av noradrenalin i hjernen, og dette betyr at også dette systemet må være involvert på en eller annen måte. Som nevnt utviklet heller ikke alle som fikk stoffet depresjoner. Derfor må andre faktorer også spille en rolle.

Likevel var modellen for sammenhengen mellom serotonin og depresjon viktig, i og med at den førte til utviklingen av den moderne antidepressive medisinen som påvirker bestemte transmittorsystemer i hjernen. Det er imidlertid lett å glemme det faktum at en depresjon ikke nødvendigvis er et spørsmål om hjernens serotoninnivå. SSRI-preparatene (SSRI= Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) antas å hemme reopptak av serotonin i hjernen. Det er vanlig at effekten først opptrer etter flere ukers behandling. Dette kunne man ikke ha forklart hvis det bare var serotoninmengden som spilte inn. Dessuten forklarer ikke denne teorien den kjensgjerning at ulike psykologiske belastninger kan utløse depresjoner. Derfor har man begynt å interessere seg for andre mekanismer.

I moderne psykiatri går stadig flere bort fra denne enkle, biokjemiske forklaringsmodellen. Nå ser man heller på en depresjon som et uttrykk for et uheldig samspill mellom et sårbart individ og forskjellige uheldige omstendigheter. Man har f.eks. visst lenge at depresjoner kan oppstå etter belastende opplevelser som dødsfall i familien. På den annen side blir jo langt fra alle deprimerte av å oppleve den slags belastninger. Derfor må det være andre ting som også spiller en rolle.

Denne kompleksiteten er utgangspunktet når vi som tankefeltterapeuter står overfor en person med depresjon. Vi behandler aldri diagnosen depresjon (vi behandler ingen diagnoser eller sykdommer), men vi har et verktøy som effektivt kan brukes til å løse eller lindre de ulike ubehagelige følelsene/opplevelsene som har ført til eller er knyttet til tilstanden.

Det er vanlig å tro at en blir fysisk avhengig av en substans. Og det er riktig at mange opplever abstinenser når kroppen ikke får tilført det den er blitt vant til. Men det ser likevel ikke ut til å være den fysiske avhengigheten som gjør at veldig mange sliter med å bli kvitt problemet. Den avgjørende faktoren tror vi i all hovedsak skyldes følelsesmessige forhold. Dette kan se ut til å gjelde akkurat det samme enten det er avhengigheten til “stoffer”/substanser eller “gjøremål”/spilleavhengighet. Ved sistnevnte problem er det jo åpenbart at den fysiske avhengigheten ikke kan være viktig.

Mye tyder på at nesten all avhengighet er forsøk på å redusere angst. Avhengigheten maskerer angsten, men eliminerer den ikke. Noen ganger er denne sammenhengen åpenbar, også for den avhengige. Substansen brukes ofte som “selvmedisinering”, som f.eks. når alkohol brukes for å dempe vonde følelser. Når du ikke tør å slutte, er avhengigheten et faktum. Den avhengige personen kjenner kanskje ikke lenger på den opprinnelige vonde følelsen, men suget eller behovet for stoffer eller en bestemt type oppførsel/handlinger han/hun har blitt avhengig av. Det kan f.eks. være å ta seg en drink eller en sjokolade etter en stresset dag.

Mange blir overrasket når sammenhengen mellom avhengigheten og angst/traumer/andre vonde følelser kommer fram under behandlingen. I tillegg må det for mange arbeides med å bryte mønstre/vaner/rutiner og erstatte disse med andre som er mer støttende. Arbeid med avhengighet har ofte et sammensatt behandlingsforløp.

Info kommer…

Info kommer…

En fobi er en irrasjonell frykt for noe en rasjonelt vet ikke er farlig. Selv om personen vet at denne frykten er irrasjonell, er hun/han uansett ute av stand til å kontrollere sin sterke fryktreaksjon når hun/han blir konfrontert med objektet eller situasjonen som skaper fobien. Det at de er klar over det irrasjonelle i frykten, kan ofte øke forlegenheten ved å ha frykten.

Hva er årsaken til fobier? Mye tyder på at fobier ofte stammer fra traumer. Dette kan være riktig i noen tilfeller, men noen mener at enkelte mennesker er født med fobier. Biologen Rupert Sheldrake og andre tror at denne informasjonen i energifeltene kan overføres fra våre forfedre ned gjennom generasjonene. På denne måten kan fobier arves, men ikke i genetisk forstand. Frykt for høyder, f.eks., er en frykt som alle landbaserte pattedyr er født med. Mens de fleste mennesker vokser av seg denne frykten gjennom modning, fortsetter andre å ha denne frykten for høyder. Mennesker med en vedvarende frykt som de ikke har vokst fra, får diagnosen kronisk fobi (neotenous phobia).

Når en fobi er tydelig knyttet til en traumatisk opplevelse, behandler vi ofte traumet for å få fjernet fobien. Vi skal også være oppmerksom på at klienten kan ha andre traumatiske opplevelser som indirekte virker på det opplagte traumet. Det kan være slik at disse er underliggende årsaker til fobien. Vi må behandle alt for å oppnå varig fravær av fobien.

Det kan være greit å skille mellom “enkel fobi og komplekse angstforstyrrelser. En “enkel fobi” er knyttet til ett bestemt område i en persons liv, og personen vil uten problemer fungere på områder i livet som ikke involverer det spesielle objektet man er redd for. TFT er meget effektiv i behandling av fobier.

Info kommer…

Internasjonalt og historisk finner vi ikke noen enighet om innholdet i dysleksibegrepet. Dette skyldes dels at definisjonene styres av ulike interesser og behov, og dels at dysleksiforskningen har kommet fram til ulike resultater.

Fra begynnelsen av århundret og fram til ca. 1970 var det vanlig å bruke betegnelsen “ordblindhet” – fordi man mente at lese-/skrivevanskene skyldtes en defekt i det visuellesystemet (visuell sansing/visuell persepsjon/visuell hukommelse). I de siste 20-30 årene har det vært mest vanlig å hevde at problemene er av språklig art (fonologisk).

På Dysleksiforbundets hjemmesider står det:

“Årsakene til dysleksi er primært forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Fremdeles er det mange uklarheter med hensyn til dysleksiens natur. Vi vet likevel at lese- og skrivevanskene ikke skyldes svak evnemessig utrustning. Heller ikke kommer dysleksi av sansemessige defekter, mangelfull undervisning, emosjonelle problemer eller understimulering på det språkligkulturelle området. Den fonologiske svikten som antas å ligge bak dysleksiproblemet, kan trolig føres tilbake til en feilutvikling i det sentrale nervesystemet, som igjen blir bestemt av en komplisert interaksjon mellom arv og miljø alt på fosterstadiet”.

Det er svært mange dyslektikere og personer med store lese- og skrivevansker som har fått hjelp med TFT de siste 15 årene. Vår teori er at dysleksi ofte skyldes en reversert tilstand i energisystemet som hindrer evnen til å få flyt i lesing og skriving. Denne tilstanden ser ikke ut til å ha noe med feil i sentralnervesystemet å gjøre og er ingen sykdom. Innen TFT brukes det ulike teknikker for å bedre energiflyten direkte. For mange ser det også ut til å være avgjørende å finne og løse følelsesmessige forhold knyttet til det å ha slike problemer og finne og løse følelsesmessige traumer/belastninger som vedkommende har opplevd tidligere i livet.

Det samme ser ut til å gjelde for de som har problemer med regning (dyskalkuli) og skriving (dysgrafi).

Info kommer…

Info kommer…

Info kommer…

Info kommer…

Info kommer…

Info kommer…

Info kommer…

Info kommer…

Info kommer…

Info kommer…

Smerter er en del av alle menneskers liv. Med alderen øker sannsynligheten for å oppleve vedvarende smerter. 35 % av alle pensjonister har daglige smerter av varierende styrke.

Grensen for hva som oppleves som smerte, varierer fra menneske til menneske. Den samme tilstanden kan gi invalidiserende smerter hos én og ubetydelige plager hos en annen. Kun den enkeltes skildring av smerten kan beskrive opplevelsen.

Smerter kan deles inn i akutte og kroniske. Akutte smerter fungerer enten som varselsignal for sykdom eller skade – eller som et resultat av en sterk følelsesmessig påkjenning. De er forbigående og kan i de fleste tilfeller lindres med ulike typer medikamenter. En naturlig følge av akutt smerte er at vi holder oss i ro. Dette er ofte gunstig med tanke på helbredelse av den underliggende sykdom eller skade, f.eks. avlastning ved benbrudd. Nyere forskning og våre erfaringer viser imidlertid at lett bevegelse ofte vil øke helingstakten.

Kroniske smerter er tradisjonelt definert som smerter som vedvarer mer enn et halvt år og ikke kan kureres. Vår erfaring er at det er umulig å forutse om en tilstand kan kureres eller ikke. Kronisk bør derfor bare brukes som et uttrykk for at det har vart lenge.

Smerter kan ha en ren fysisk årsak eller en ren psykisk. Noen ganger kan det være en kombinasjon av disse.

  • Smerter med fysisk årsak skyldes alltid skadet vev (muskel, sene, knokkel, ledd, indre organer, nerver el.l.) et sted i kroppen. Skaden i vevet frigir kjemiske stoffer som får nervene til å sende informasjon til hjernen om at vev i kroppen er skadet. Dette oppleves som smerte.
  • Smerter som skyldes utelukkende psykiske faktorer kalles psykogene smerter. Ved denne typen smerte kan fysiske årsaker ikke påvises.
  • Smerter med antatt fysisk årsak kan ofte forverres av psykiske faktorer (kombinasjonstypen), f.eks. ved redsel for at en magesmerte kan skyldes en kreftsykdom.

 

Opprinnelig ble TFT sett på som en behandlingsmetode som bare kunne brukes til å lindre psykiske lidelser/problemer. Gjennom utviklingen fra tankefeltterapi til tankefeltteknikker har Mats Uldal og hans elever i Norge utvidet bruken av TFT til også gjelde smerte- og spenningstilstander. Det har gitt meget gode resultater.

Ikke sjelden har klienter fått beskjed om at de har en betennelse og at dette skaper smertene. Det kan selvsagt være tilfelle, men vi ser ofte at smertene forsvinner raskt når det behandles med TFT. Spenninger, og ikke betennelse, ser ut til å være årsaken til smerten i slike tilfeller. Følgende konsekvensrekke vil forklare hvorfor;

Dersom det er sterke spenninger et sted i kroppen, vil blodgjennomstrømmingen være redusert à Det gir mindre oksygen til dette området à Dette fører igjen til at det dannes melkesyre og andre avfallsstoffer à Som igjen skaper smerter. Omvendt; Når spenningen avtar eller forsvinner blir blod med oksygen igjen tilført à Melkesyren og avfallsstoffene blir transportert bort à Smertene reduseres eller blir helt borte.

Vi har de siste årene mengder av kliniske forsøk der klienter rapporterer at smerter detaljert beskrevet med sted, form, farge, temperatur, størrelse, intensitet m.m. endrer seg eller flytter seg (f.eks. starter i hodet for deretter å bevege seg til nakke og skuldre og kanskje videre ned i hoftene eller knærne, for så å forsvinne ut via føttene eller tærne…). Dette kan virke merkelig både for klienten og behandleren. Det beste vi kan gjøre er å stole fullt og fast på at kroppen kan løse denne type problem. Det ser for oss ut til at TFT aktiverer kroppens eget reparasjonssystem.

Info kommer…

Anoreksi: Tilstand hvor personen ikke får i seg nok næring, og som ofte kjennetegnes ved ekstremt tynn kropp.

Bulimi: Tilstand med intens og tilbakevendende sultfølelse. Det kan likevel gå mange dager uten at vedkommende tar til seg fast føde. Når man så begynner å spise, overspiser man til man ikke orker å spise mer. Denne overspisingen følges ofte av en trang til å kaste opp.

Spiseforstyrrelser kan ofte betraktes som et avhengighetsproblem, og bør da behandles som det. Ofte ser det ut til at ulike former for angst, traumatiske opplevelser og trangen til å ha kontroll kan være viktige årsaker til spiseforstyrrelser. Ofte vil de med spiseforstyrrelser også ha skamfølelse.

Med hjelp av TFT får en ofte gode resultater på alle typer spiseforstyrrelser.

Stress skyldes fysisk eller psykisk belastning. Kortvarig stress kan være nyttig. Langvarig negativt stress kan medføre risiko for livstruende sykdommer. Faremomentet henger særlig sammen med utskillelsen av adrenalin og kortisol. Det er dokumentert at langvarig stress kan forårsake helseproblemer, slik som skade på hjertet og kretsløpet. Det øker også risikoen for andre alvorlige tilstander som f.eks. ulike infeksjonssykdommer og kreft.

Symptomer på stress kan være av følelsesmessig art som f.eks. impulsiv atferd, mangel på humor, følelsesmessig labilitet, trang til å gråte, manglende konsentrasjon, tretthet, irritasjon over småting, rastløshet. Fysiske symptomer kan ofte være hjertebank, tørrhet i hals og munnstammingsøvnvanskersvettetoktermageproblemhodepinesamt smerter i nakke og rygg. Stress kan gjøre den stressede trist, og i verste fall føre tildepresjon. Stress kan også gjøre oss gamle før tiden, da en del stressrelaterte sykdommer påvirker aldringsprosessen.

TFT er et fantastisk verktøy for å behandle stress. Det gjelder både for å behandle de fysiske symptomene og for å gjøre noe med de følelsesmessige årsakene til tilstanden. Et tabloid språk kan uttrykke det slik: “TFT er stressmestringens konge”.

Info kommer…

Et traume(- fra latin: skade) er en skade av enten fysisk eller psykisk karakter. Det skilles mellom fysisk og psykisk traume. 
– Fysisk traume er en mekanisk skade på kroppen. 
– Psykisk traume kan oppstå når en person blir utsatt for en ubehagelig hendelse som er overveldende.  

I de offisielle oppslagsverkene står det: “… – for at et psykisk traume skal finne sted må personen oppleve en situasjon svært ubehagelig og overveldende, gjerne med trussel om død eller om alvorlig skade… – hendelsen må strekke tilstrekkelig ut i tid til å kunne prege personen. Det er derfor vanligere med psykisk traume etter f.eks. tortur enn ved en fallulykke el. l., selv om begge kan innebære alvorlig trussel om død.”

Våre erfaringer tilsier at det spiller liten rolle hvor stor alvorlighetsgrad omverden mener at traumet har. Det er det subjektivt opplevde sjokket som er den utløsende faktor, uavhengig av hvor bagatellmessig hendelsen kan virke.

Traumatiske opplevelser kan føre til at deler av minnet om hendelsen blir utilgjengelig for bevisst bearbeiding. Dette innebærer at personen kan ha fullstendig eller delvis hukommelsestapangående hendelsen. Når den totale spenningen senkes med TFT, vil disse traumene ofte komme til overflaten – for så å kunne behandles.

Reaksjonen(e) etter et traume kan deles i en akuttfase og en kronisk fase. 
I den akutte fasen reagerer personen ofte med intens angst, hjelpeløshet eller redsel i forhold til situasjonen. En traumatisk opplevelse kan resultere i usammenhengende eller forstyrret atferd. 

PTSD (Post Traumatic Stress Disorder) har et litt annet forløp;

– PTSD er langtids ettervirkninger av følelsesmessige sjokk. De er som oftest forbundet med
opplevelser ved krig, naturkatastrofer eller vold.
– PTSD kjennetegnes ved at problemene først kommer til syne lang tid etter de traumatiske opplevelsene. Med lang tid mener vi fra 1-5 år, eller enda lenger.
– Det typiske forløpet er at problemene blir verre og verre – inntil man slutter å fungere på de fleste områder.
– PTSD er regnet for å være meget alvorlig og meget vanskelig å kurere.

Vår erfaring er at TFT har meget høy suksessgrad ved behandling av slike problemer. 
Den kroniske fasen kan innebære flere reaksjoner – med ulik styrke og hyppighet:

  • Bruddstykker av de verste elementene i det en har opplevd kan stadig bryte inn i dagliglivet som påtrengende minner. Minnene kan komme i form av bilder, tanker, persepsjoner (sansemessige opplevelser av verden), urovekkende drømmer eller mareritt. Personen føler stadig at han/hun er tilbake i situasjonen.
  • Man kan føle kroppslig uro ved minner om traumet. Uroen kan oppleves som f.eks. hjertebank, svetting eller pustebesvær. Dersom slike reaksjoner blir ille nok, kan det føre til at man prøver å unngå tanker, følelser eller samtaler som er forbundet med traumet. Likeledes vil en unngå aktiviteter, steder eller personer som vekker minner om traumet. Interessen for å delta i ellers viktige aktiviteter blir ofte svekket.
  • Noen opplever å føle seg fremmedgjort overfor andre personer. Man kan føle at lysten eller evnen til å delta i sosialt fellesskap svekkes eller er borte.
  • Det er heller ikke uvanlig å oppleve at følelsesspekteret er sterkt begrenset.
  • Det dukker opp problemer med f.eks. søvn, frustrasjon, irritasjon, raseriutbrudd, konsentrasjonsproblemer, økt vaktsomhet og overdrevne reaksjoner på uventede stimuli (f.eks. høye lyder).
  • Tilstanden fører til generelt nedsatt livskvalitet og redusert arbeidsevne.

Behandling av ubehag som skyldes traumer og vonde opplevelser er selve fundamentet i TFT. Hovedregelen er at TFT kan ta kraften ut av de sterke følelsesmessige reaksjonene som skyldes traumatiske opplevelser. Det samme gjelder dersom klientens problem skyldes “summen av livet”. Problemene kan oppleves som fysiske og/eller psykiske plager og lidelser. Man leter etter ubehag, beskriver og behandler ett og ett problem.

Tvang er en vanlig psykisk lidelse. Mange får allikevel verken diagnose eller behandling fordi de synes det er flaut å fortelle om sine symptomer. De fleste vet at de tenker “feil” eller utfører handlinger som ligger utenfor det de opplever som det normale, eller utenfor det de skjønner at andre opplever som normalt. 
De føler ofte en uforklarlig frykt dersom de ikke får utføre de tvangsmessige handlingene. Det er denne frykten vi behandler med TFT. Tvangsfølelser er ofte en redsel over at de kan tenke slik de gjør. Vedkommende kan bli redd for at de faktisk kan komme til å gjøre det de tenker. Tanken på f.eks. å kunne komme til å skade sine egne eller andres barn kan gi en fryktelig følelse.

Tradisjonelt skiller man mellom tvangstanke og tvangshandling.

En tvangstanke er en uønsket tanke eller impuls som trenger seg på, og som vi ikke blir kvitt ved egen vilje. En tanke regnes som en tvangstanke dersom man ikke klarer å la være å tenke den, hvis den skaper betydelige problemer i livet eller hvis svært mye tid og krefter går med til å bekjempe tanken.

En tvangshandling er en handling vi utfører uten at vi ønsker det, og som vi stadig må gjenta. Tvangshandlinger, f.eks. ryddemani, vaskemani eller mer rituelle handlinger som må gjøres om og om igjen i bestemte situasjoner, tar ofte mye tid. Dette stjeler krefter som man gjerne ville brukt til andre ting. Dermed blir atferden en stor belastning både for den det gjelder og for omgivelsene.
Vi kaller hele fenomenet tvangsfølelser. Problemet for de fleste med en slik lidelse er den ubehagelige følelsen man kjenner ved tanken på ikke å få utføre handlingen, eller å kjenne at man ikke greier å bli kvitt den plagsomme tanken.  

TFT er vanligvis en effektiv teknikk til å redusere eller ta bort denne type plager/lidelser.

Opplistingen på hva TFT kan brukes mot er veldig lang og innbefatter både psykiske og fysiske plager og lidelser. Årsaken til hvorfor TFT kan hjelpe på så mange ulike tilstander er ikke at terapeuten har stor innsikt i mange typer plager/lidelser. Det skyldes at en i TFT tar i bruk kroppens eget potensiale til å hjelpe seg selv. Det kan være naturlig å dele virkningen av TFT i 3 typer:

Forbedret energiflyt:

Når strømmen/energiflyten i kroppen går som den skal, er sannsynligheten større for at kroppen vår fungerer godt, både fysisk og psykisk. Innen TFT har vi noen enkle teknikker som kan hjelpe kroppen til bedre energiflyt. F.eks vil en stadig oftere se at TFT brukes på denne måten innen idrett og andre prestasjonsarenaer (skoler, musikk osv) hvor det er nødvendig med god flyt og rytme for best mulig resultat. Når TFT (og andre teknikker) brukes på denne måten, er det mest riktig å beskrive det som en avspenningsteknikk, som personen svært gjerne kan utføre selv.

Behandling av/fokus på spesifikk følelse:

Dersom noen har en spesifikk følelse/tilstand som de ikke ønsker, vil mange vite at TFT kan forsøkes. Da fokuserer klienten på den aktuelle følelsen (f.eks frykten for å fly, frykten for edderkoppen, sorgen fordi noen er gått bort, sinne mot sjefen, hodepinen osv). Når klienten fokuserer på den irrasjonelle følelsen eller den rasjonelle følelsen som er irrasjonell sterk, og det samtidig stimuleres på punkter på kroppens meridiansystem, reduseres eller fjernes ofte den uønskede følelsen. Noen beskriver TFT som å finne «turboknappen» til kroppens egen evne til å hjelpe seg selv.

Tønneprinsippet:

Det er akseptert både hos fagekspertisen og hos folk flest at en veldig traumatisk opplevelse kan føre til psykiske eller fysiske etterreaksjoner senere i livet, dvs posttraumatisk stress. Disse reaksjonene kan komme flere år etter at hendelsen fant sted og for noen kan reaksjonene vare livet ut. Innen TFT kaller vi dette «tønneprinsippet». Billedlig kan en beskrive dette som at én opplevelse kan fylle opp «tønna» vår, og når tønna er full gir kroppen beskjed, enten psykisk eller kroppslig. Hvilke reaksjon som kommer varierer veldig fra person til person

Det som imidlertid ikke er like kjent er at summen av opplevelser som hver for seg ikke er ansett som så dramatiske at de naturlig kan gi alvorlige ettervirkninger, kan gi de samme ettervirkningene som den ene veldig alvorlige opplevelsen. Når «tønna» er full spiller det ingen rolle om det skyldes én ekstremopplevelse eller flere alvorlige hendelser. Kroppen gir uansett beskjed. Når en benytter seg av TFT, kan klienten ofte få hjelp til «å tømme av tønna». Det viser seg da at kroppen ofte har en fantastisk evne til «å slå av» de reaksjonene som tidligere «er slått på» fordi tønna var full.

TFT I NORGE

Mats Uldal (1955-2016) innførte Tankefeltterapi (TFT) til Norge i 1997

Uldal hadde i 1997 allerede mange års erfaring som veileder og motivator innen toppidrett og næringsliv. Ved en tilfeldighet kom han over en annonse i et engelskspråklig tidsskrift for psykologer som hevdet at fobier kunne kureres på minutter. Dette var en så urimelig påstand at den vekket hans interesse. Han tok direkte kontakt med vedkommende som stod bak denne annonsen, Dr Roger Callahan. Etter å ha snakket med Callahan og deretter fått tilsendt mye informasjon og undervisningsmateriell reiste Uldal i 1997 til USA for å gjennomføre et kurs innen TFT.

I første omgang så Uldal for seg at TFT kunne bli veldig viktig i hans arbeid innen toppidrett og næringsliv. Han innså imidlertid veldig raskt at TFT kunne brukes til veldig mye mer og at kunnskapen om denne metoden måtte bli gjort kjent for mange. Han fikk oversatt undervisningsmateriellet til Callahan til norsk og gjennomførte sitt første TFT-kurs i Norge i 1998. Uldal mente at kurset måtte gjøres mer omfattende enn det han selv hadde opplevd i USA. Dette var nødvendig for at kursdeltakerne bedre skulle forstå kraften i TFT og ikke minst få mulighet til å praktisere teknikken over tid.

Fra 1998 utdannet han terapeuter i Norge, Sverige, Danmark og flere andre land i Europa og Afrika og var den mest erfarne TFT-instruktøren i Europa. Etter hans bortgang ble hans «Mats Uldal International School of TFT» slått sammen med «TFT-Akademiet» til NAKOTIP som har den ledende utdanningen av TFT-terapeuter i Norden. Mer info finner du på www.nakotip.no

FRA TANKEFELTTERAPI TIL TANKEFELTTEKNIKKER

I de første årene etter at Mats Uldal innførte Tankefeltterapi til Norge i 1997 kopierte han i hovedsak Roger Callahan sitt behandlingsopplegg. Kort kan en si at Callahan hadde en «teknisk» tilnærming til hvordan TFT skal brukes. Det var i hovedsak hvilke type følelse klienten ønsket å få behandlet (f.eks sinne, sorg, fobier for ulike ting osv) som avgjorde hvilke meridianpunkter og i hvilke rekkefølge (algoritmer) disse skulle stimuleres. Dersom følelsen ikke gikk ned med disse oppskriftene brukte han faste prosedyrer for hvilke alternativer og framgangsmåter som kunne benyttes for likevel å få resultater. Dersom dette heller ikke gav resultater brukte han muskeltesting og kinesiologi til å finne ut hvilke algoritmer som skulle brukes hos den aktuelle klienten. Dersom dette heller ikke gav resultater utviklet Callahan en teori om at manglende kurering skyldtes at kroppen reagerte negativt/toksisk på noe i omgivelsene, f,eks noe som var spist, drukket, innåndet e.l. For å hjelpe klienten var det da veldig viktig å finne ut hva klienten reagerte på og fjerne eller redusere denne kilden. Han utviklet også prosedyrer for hvordan en kunne nøytralisere virkningen av stoffene for den enkelte. Alt dette gjorde at Callahan utviklet en teknisk og prosedyrestyrt behandlingsform som veldig ofte hjalp klienten til et bedre liv. Mats Uldal oppdaget fort at han ofte fikk veldig gode resultater på sine klienter selv om han ikke helt fulgte oppskriftene som lå i Callahans Tankefeltterapi. Han begynte derfor å forenkle Callahan sine standardiserte prosedyrer. Samtidig oppdaget han hvilke kraft det kan ligge i å utvikle avanserte spørreteknikker. Det har vist seg at det ofte er effektivt og noen ganger helt nødvendige å løse opp i underliggende og mer fundamentale følelsesmessige utfordringer for å kunne løse de utfordringer/problemer klienten ønsker hjelp til.

Helt fram til sin bortgang i 2016 utviklet Mats Uldal sammen med noen av sine nærmeste medarbeidere, spørreteknikkene for å kunne hjelpe enda flere av klientene med enda flere utfordringer enn det en opprinnelig trodde var mulig. Ved siden av Mats Uldal er det Ole Holmaas som har vært viktigst i dette arbeidet. Denne videreutviklingen av Callahan sin opprinnelige Tankefeltteltterapi kalte Uldal Tankefeltteknikker. (”Simplified TFT with AQT (Advanced Questioning Techniques”).

OPPDAGELSEN AV TFT

Dr. Roger Callahan (1925-2013)

Psykologen Roger Callahan fra California erfarte at tradisjonell kognitiv psykologi normalt ikke hadde raske eller tilfredsstillende resultater på pasientene. Ordet kurere fantes ikke en gang i vokabularet innen fagfeltet hans. Under hele sin karriere hadde han vært åpen for “å tenke utenfor boksen” og under utdannelsen ble han i følge ham selv, ofte sett på som en “pain in the ass” av sine medstudenter og lærere. Han slo seg aldri til ro med de oppleste og vedtatte “sannheter”, noe som på 60-tallet førte til at han ble en av foregangspsykologene på å ta i bruk hypnose i det terapeutiske arbeidet.

På slutten av 1970-tallet ble han introdusert for anvendt kinesiologi, en diagnose og behandlingsform oppdaget og utviklet på 60-tallet av kiropraktikeren George Goodheart. For første gang i sin karriere opplevde Callahan en metode som helt direkte viste en direkte, testbar sammenheng mellom tanke og den fysiske kroppens muskulatur. Han visste ikke om han kunne bruke det til noe i sin praksis, men fant det så interessant at han bestemte seg for å lære dette ordentlig og gjennomførte derfor et 600-timers kurs. Her fikk han også god kunnskap om kroppens meridiansystem som kineserne har benyttet seg av i flere tusen år.

På dette tidspunktet hadde Callahan en pasient som het Mary. Hun hadde hele livet hatt en invalidiserende vannfobi og etter 1,5 år
med terapi en gang pr. uke, hadde han ikke klart å hjelpe henne med denne skrekken. Gjennom eksponeringsterapien erfarte hun riktignok at hun utholdt mer lidelse enn hun hadde trodd på forhånd, men bare tanken på vann satte henne helt ut med en fryktelig smerte i magen. Etter kurset i anvendt kinesiologi var det helt naturlig for Callahan å prøve det han hadde lært og Mary testet “helt etter boka” med en kraftig svekket muskulær respons. Ettersom Mary fikk så sterke smerter i magen ved tanke på vann og med sin kjennskap til meridianene, ba Callahan henne banke seg lett like under øyet som er endepunktet på magemeridianen. Mary som har vært med på mye nytt i terapien med Callahan, gjør som han sier og utbryter forvirret etter bare noen få sekunder: “Det er borte!” Hun har ikke lenger vondt i magen og kjenner ikke noe ubehag ved tanken på vann. Forbauset registrerer Callahan at hun heller ikke får noen som helst reaksjon når hun utsetter seg for vann på måter som hele livet har vært umulig. Siden den dagen i 1979 har Mary vært helt fri fra sin vannskrekk og dette har hun siden bekreftet mange ganger, bl.a. i intervju med Oprah Winfrey.

Callahan var nok enda mer overrasket enn Mary over hva som hadde skjedd, men han forsto at den meget raske kureringen av vannskrekken måtte ha noe med bankingen på meridianpunktet under øyet å gjøre. Et naturlig spørsmål meldte seg: Lar det seg gjenta? Siden det ikke var vanskelig å finne pasienter med fobier skulle han snart få svar på dette viktige spørsmålet. Til å begynne med opplevde han virkning i kun 3% av forsøkene, men når virkning først inntraff var den på hele 20-50% reduksjon av problemet. Selv om nye spontane kureringer i første omgang uteble, holdt de få meget gode resultatene og den svært sterke opplevelsen med Mary, nysgjerrigheten ved like. Han visste at meridiansystemet består av 14 (12+2) hovedmeridianer og benyttet kinesiologien for å avdekke hvilken meridian som trengte energitilførsel. Han oppdaget at kroppen velvillig avslørte sitt eget behov og at opplevelsen med Mary hadde vært et lykketreff. At stimulering av ett eneste punkt i noen få sekunder løste hele problemet skulle vise seg å høre til sjeldenhetene. Selv om enkelte punkter stadig dukket opp under testingen, skulle det også vise seg at visse rekkefølger ofte gikk igjen. Dette statistiske materialet skulle seinere danne opphavet til TFT-Algoritmene, behandlingsløsninger med en meget høy suksessgrad tilpasset ulike problemstillinger basert på tidligere resultater. Siden midten på 90-tallet er det algoritmenes formidable suksess som først og fremst har dannet grunnlaget for utviklingen av en mengde lignende metoder og avarter. Uavhengig av navn og eventuell teori har de alle til felles at de hjelper mange mennesker med å bli kvitt sine problemer. I Norge er vi alle innen fagretningen per definisjon tankefeltterapeuter.

Til å begynne med kalte Callahan metoden sin for Callahan´s Teknikker, men etter hvert ble behovet for å forstå hva som egentlig skjer sterkere og sterkere. For å forme teorien måtte Callahan se seg nødt til å søke inspirasjon utenfor sitt eget fagfelt og den etablerte vitenskapen. Ideene hentet han fra flere hold, men den kjente biologen Rupert Sheldrake står helt sentralt i utviklingen og forståelsen av Tankefeltet. Callahan døpte dermed metoden sin for Thought Field Theraphy – TFT. Callahan er foreslått nominert til å motta Nobelprisen i medisin for sin oppdagelse og utvikling av TankeFeltTerapi. TFT er originalen og opphavet til det raskt voksende feltet som i dag kalles Energipsykologi.

FORSKNING

FORSKNINGSRESULTATER PÅ TFT OG ANDRE ENEGIPSYKOLOGI-TEKNIKKER

Det har skjedd mye innenfor energi psykologien (TFT og EFT spesielt) de siste 6-7 årene når det gjelder forskning og arbeidet med å få metodene akseptert som evidensbaserte. Det finnes nå mer enn 100 forskningsstudier, oversiktsartikler og meta-analyser som har blitt publisert i profesjonelle vitenskapelige tidsskrifter.

Dette inkluderer:
– 50 randomisert kontrollerte studier
– 40 pre-post utfall studier
– 4 meta analyser
– 5 systematiske oversikter
– Hundrevis av case studier

Flere forskningsstudier har konstatert at energi psykologiske metoder effektivt behandler:
– PTSD
– Depresjon
– Angstlidelser
– Overdreven matlyst og avhengighets adferd
– Smerter

I tillegg viser noen studier at det oppstår kliniske fordelaktige endringer i stress hormonene i kroppen og genuttrykk.

  • I 2016 ble TFT validert av NREPP (the National Repertory of Evidence Based Practices and Procedures, a division of SAMHSA in the U.S.) som en evidensbasert behandling.
  • I 2017, la U.S. Veterans Administration til EFT på “List 2”, noe som godkjenner metoden som en “generelt trygg terapi.” Neste skritt er å bli lagt til på «List 1», som er en liste overe godkjente behandlinger.
  • Det er mer enn 400 identifiserte former for psykoterapi, hvorav de fleste har få eller ingen forskning som validerer dem. Energi psykologi er både evidens-basert og er blant topp 10% når det kommer til publisert forskning på psykoterapi metoder.

For mer informasjon og fullstendig oversikt over studier besøk nettsiden til ACEP (Associtation for Comprehensive Energy Psychology)
www.energypsych.org/research