Et traume(- fra latin: skade) er en skade av enten fysisk eller psykisk karakter. Det skilles mellom fysisk og psykisk traume. 
– Fysisk traume er en mekanisk skade på kroppen. 
– Psykisk traume kan oppstå når en person blir utsatt for en ubehagelig hendelse som er overveldende.  

I de offisielle oppslagsverkene står det: “… – for at et psykisk traume skal finne sted må personen oppleve en situasjon svært ubehagelig og overveldende, gjerne med trussel om død eller om alvorlig skade… – hendelsen må strekke tilstrekkelig ut i tid til å kunne prege personen. Det er derfor vanligere med psykisk traume etter f.eks. tortur enn ved en fallulykke el. l., selv om begge kan innebære alvorlig trussel om død.”

Våre erfaringer tilsier at det spiller liten rolle hvor stor alvorlighetsgrad omverden mener at traumet har. Det er det subjektivt opplevde sjokket som er den utløsende faktor, uavhengig av hvor bagatellmessig hendelsen kan virke.

Traumatiske opplevelser kan føre til at deler av minnet om hendelsen blir utilgjengelig for bevisst bearbeiding. Dette innebærer at personen kan ha fullstendig eller delvis hukommelsestapangående hendelsen. Når den totale spenningen senkes med TFT, vil disse traumene ofte komme til overflaten – for så å kunne behandles.

Reaksjonen(e) etter et traume kan deles i en akuttfase og en kronisk fase. 
I den akutte fasen reagerer personen ofte med intens angst, hjelpeløshet eller redsel i forhold til situasjonen. En traumatisk opplevelse kan resultere i usammenhengende eller forstyrret atferd. 

PTSD (Post Traumatic Stress Disorder) har et litt annet forløp;

– PTSD er langtids ettervirkninger av følelsesmessige sjokk. De er som oftest forbundet med
opplevelser ved krig, naturkatastrofer eller vold.
– PTSD kjennetegnes ved at problemene først kommer til syne lang tid etter de traumatiske opplevelsene. Med lang tid mener vi fra 1-5 år, eller enda lenger.
– Det typiske forløpet er at problemene blir verre og verre – inntil man slutter å fungere på de fleste områder.
– PTSD er regnet for å være meget alvorlig og meget vanskelig å kurere.

Vår erfaring er at TFT har meget høy suksessgrad ved behandling av slike problemer. 
Den kroniske fasen kan innebære flere reaksjoner – med ulik styrke og hyppighet:

• Bruddstykker av de verste elementene i det en har opplevd kan stadig bryte inn i dagliglivet som påtrengende minner. Minnene kan komme i form av bilder, tanker, persepsjoner (sansemessige opplevelser av verden), urovekkende drømmer eller mareritt. Personen føler stadig at han/hun er tilbake i situasjonen.
• Man kan føle kroppslig uro ved minner om traumet. Uroen kan oppleves som f.eks. hjertebank, svetting eller pustebesvær. Dersom slike reaksjoner blir ille nok, kan det føre til at man prøver å unngå tanker, følelser eller samtaler som er forbundet med traumet. Likeledes vil en unngå aktiviteter, steder eller personer som vekker minner om traumet. Interessen for å delta i ellers viktige aktiviteter blir ofte svekket.
• Noen opplever å føle seg fremmedgjort overfor andre personer. Man kan føle at lysten eller evnen til å delta i sosialt fellesskap svekkes eller er borte.
• Det er heller ikke uvanlig å oppleve at følelsesspekteret er sterkt begrenset.
• Det dukker opp problemer med f.eks. søvn, frustrasjon, irritasjon, raseriutbrudd, konsentrasjonsproblemer, økt vaktsomhet og overdrevne reaksjoner på uventede stimuli (f.eks. høye lyder).
• Tilstanden fører til generelt nedsatt livskvalitet og redusert arbeidsevne.

Behandling av ubehag som skyldes traumer og vonde opplevelser er selve fundamentet i TFT. Hovedregelen er at TFT kan ta kraften ut av de sterke følelsesmessige reaksjonene som skyldes traumatiske opplevelser. Det samme gjelder dersom klientens problem skyldes “summen av livet”. Problemene kan oppleves som fysiske og/eller psykiske plager og lidelser. Man leter etter ubehag, beskriver og behandler ett og ett problem.